Joakim Slinning Lange, “Stemmen som fortsetter etter døden (om Henri-Paul Fruchaud (red.), Michel Foucault, Entretiens radiophoniques 1961-1983) (2025)

Joakim Slinning Lange, “Stemmen som fortsetter etter døden (om Henri-Paul Fruchaud (red.), Michel Foucault, Entretiens radiophoniques 1961-1983). In Agora. Journal for metafysisk spekulasjon, nr. 1-2, 2025 “Judith Butler”, 265-89

DOI: https://doi.org/10.18261/agora.43.1-2.12

40 år etter forfatterens død fortsetter det han sa og skrev, å snakke til oss. På tampen av en lang rekke posthume utgivelser fra Centre Michel Foucault, som har hatt som effekt både å tilgjengeliggjøre og transformere Michel Foucaults «œuvre», utkom høsten 2024 en samling som lenge har glimret med sitt fravær: Forlagene Flammarion og J. Vrin utga i samarbeid med Institut National de l’Audiovisuel (INA) boka Michel Foucault, Entretiens radiophoniques. Utgivelsen er redigert av Henri-Paul Fruchaud, Foucaults nevø og redaktør av flere posthume utgivelser, som sammen med Frédéric Gros, tidligere leder for Centre Michel Foucault, også har skrevet en innledning. Boka for øvrig består av 900 sider med transkripsjoner av i alt 63 radioprogrammer som Foucault deltok i fra 1961 til 1983. I likhet med tekstene samlet i Dits et écrits, dukker Foucault opp i intervjuer om bøkene sine, han holder forelesninger og deltar i debatter. Kanskje mer overraskende er involveringen i radiodokumentarer som Recherche de notre temps (april 1963), hvor Foucault presenterer sju sosiologiske programmer om rollen til «smerte og lidelse» i samtiden, og hvor han blant annet intervjuer filosofen Gilles Deleuze og historikeren Jacques Le Goff.

Utgivelsen av Entretiens radiophoniques (heretter forkortet ER) gir anledning til å reflektere over hvordan Foucaults posthume forfatterskap er konstruert, nærmere bestemt over den spesifikke rollen den audiovisuelle delen av verket har fått. Samlingen representerer nemlig et klart brudd med den implisitte redaksjonelle linjen som har fulgt i utgivelsen av Foucaults verker, der man har skilt mellom de audiovisuelle og de tekstlige arbeider. ER gir derfor et viktig tillegg til de posthume bokutgivelsene som til nå har utkommet. Samlingen involverer også, i likhet med Senterets tidligere utgivelser, et redaksjonelt arbeid som, gjennom utvalg, utelatelse, presentasjon og kontekstualisering av kilder, fungerer som en viktig minnehandling, som bidrar til å skape en bestemt forestilling, ikke bare om Foucault, men også om hans samtid og samtidige.

English
The article contains a list of 5 pages of additional audiovisual material that was not included in Entretiens radiophoniques

Speech that continues after death
40 years after the death of the author, what he said and wrote continues to speak to us. On the eve of a long series of posthumous publications from the Centre Michel Foucault, which have had the effect of both making Michel Foucault’s “œuvre” accessible and transforming it, a collection was published in the Autumn of 2024 that has long been conspicuous by its absence: the publishers Flammarion and J. Vrin, in collaboration with the Institut National de l’Audiovisuel (INA), published the book Michel Foucault, Entretiens radiophoniques. The publication is edited by Henri-Paul Fruchaud, Foucault’s nephew and editor of several posthumous publications, who, together with Frédéric Gros, former director of the Centre Michel Foucault, has also written an introduction. The book consists of 900 pages of transcriptions of a total of 63 radio programs that Foucault participated in from 1961 to 1983. Like the texts collected in Dits et écrits, Foucault appears in interviews about his books, gives lectures and participates in debates. Perhaps more surprising is his involvement in radio documentaries such as Recherche de notre temps (April 1963), in which Foucault presents seven sociological programs on the role of “pain and suffering” in the present, and in which he interviews, among others, the philosopher Gilles Deleuze and the historian Jacques Le Goff.

The publication of Entretiens radiophoniques (hereinafter abbreviated ER) provides an opportunity to reflect on how Foucault’s posthumous writings are constructed, more specifically on the specific role that the audiovisual part of the work has been given. The collection represents a clear break with the implicit editorial line that has been followed in the publication of Foucault’s works, where a distinction has been made between the audiovisual and the textual works. ER therefore provides an important addition to the posthumous book publications that have been published to date. The collection also involves, like the Centre’s previous publications, an editorial work that, through selection, omission, presentation and contextualisation of sources, functions as an important act of memory construction, which contributes to the creation of a specific idea, not only of Foucault, but also of his time and contemporaries.

Summary
In brief, the text provides a critical perspective/introduction to the collection, which highlights some of its shortcomings (in terms of the promise of presenting “Foucault on the radio” implied by the collection): situating it in relation to the relative absence of radio and TV material among previous posthumous (print) publications; showing some of the material that has been left out (knowingly or unknowingly) by ER; as well as discussing some of the contexts that have been omitted, and which could be explored further. Without wanting to take away from the importance of the text, the article points towards some important contexts, as well as highlighting the need and the opportunities for further exploring the audiovisual aspects of Michel Foucault’s multifaceted work.